Work Text:
Det var nesten stille blant hyllene. Helt stille hvis du ignorerte den lave summingen av lysene i taket, som kastet et blendende hvitt teppe over butikken. Hele kroppen verket. Joe så seg rundt, eller prøvde, hodet og nakken kriblet med den dølle smerten som hadde satt seg langt ned i skjelettet hans for mange år siden. Gulvet han lå på var kaldt og klamt, og sårene hans gnei hardt mot flisene. Han måtte opp, og han måtte opp nå. Før alt ville være over, før hans største fiende fikk brukt sitt våpen, den hansken. Skritt lød gjennom Kiwi mens Joe satt seg opp. En særegen stemme snakket ut til det åpne:
«Det er bare å overgi seg, jeg kommer til å vinne, jeg vinner alltid, ingen vinner så bra som jeg, jeg har alle seierene, ingen seirer så mye som meg, bare gi deg, du er trøtt, trøtte Joe, jeg er aldri trøtt, jeg er våken, jeg er best på å være våken, ingen er så våken som meg…»
Stemmen fortsatte å si ord, mens Joe stabbet seg opp på beina. Han haltet gjennom ferdigmaten, og fikk et glimts av noe oransje. Han fulgte etter, han kunne ikke la ham komme seg unna med hansken. Hans erkefiende brukte hyllene for å gjemme seg: smart, men feigt. Joe roper ut: «Jeg kan ikke la deg bruke den hansken, ingen enkelt person burde hå så mye kraft!». Fienden hans, som snakket om noe helt urelatert nå, avbrøt seg selv: «Å, Joe. Fortalte de deg aldri hvordan Kiwi får sine priskutt?». Det kunne ikke være mulig, var det Kiwi som hadde hansken? Han måtte fortsette å lete, han kunne ikke la appelsinen komme seg unna. «Du skjønner, det har alltid irritert meg, Joe. Jeg har alltid vært den beste i alt, fra å vinne, til å være våken. Men pris? Jeg har aldri klart å ha lav fastpris, Joe. Fram til i dag, Joe.»
Etter mye løping, innser Joe at fienden er for rask. Appelsinen er jo den beste til å være rask, sier han om seg selv. Joe sklei ut fra hyllene, og skulle akkurat til å lade opp sin Biden Blast, før han så at den oransje hadde brukt toll kreftene sine til å bygge et skille mellom nord og sør Kiwi. Joe aktiverte isen rundt seg, og sendte en bølge av Henning Olsen mot veggen.
Den eksploderte innover mot appelsinen, som ropte ut i smerte.
«Jeg skal tolle deg som McDonalds øya! 200% i toll!»
Joe følte kraften av uvitenhet bygge seg opp i kroppen hans, og ropte tilbake «Men der er det bare» han sendte ut en stråle med Biden Blast «PINGVINEEEEEEEEEEER!!»
Hansken fløy ut av hånden til Joe sin nemesis, og landet med et metallisk dunk. Appelsinen ble skjært i båter, som Joe enkelt plukket opp og puttet i vottene sine. Han snudde seg for å hente hansken, men så at den var ingen sted å se. De ansatte måtte ha tatt den før han fikk tak i den.
Joe skjønte plutselig at han var veldig trøtt, og sovnet til lyden av sirener.
En uke senere har appelsinbåtene fått besøksforbud fra nasjonen Kiwi, og Joe hadde endelig fått smakt isen han egentlig dro til butikken for å smake.
Han så opp på veggen når han gikk ut, og så fort vekk igjen når han så reklame for Kiwis nyeste priskutt.
TRANSLATION:
It was almost silent among the shelves. Completely silent if you ignored the low hum of the overhead lights, which cast a blinding white blanket over the store. His whole body ached. Joe looked around, or tried to, his head and neck tingling with the dull pain that had settled deep into his bones years ago. The floor he laid on was cold and clammy, and his wounds rubbed hard against the tiles. He had to get up, and he had to get up now. Before it would all be over, before his greatest enemy could use his weapon, that gauntlet. Footsteps sounded through Kiwi as Joe sat up. A peculiar voice spoke out into the open:
"Just surrender, I'm going to win, I always win, no one wins as well as me, I have all the wins, no one wins as much as me, just give up, you're sleepy, sleepy Joe, I'm never sleepy, I'm awake, I'm the best at being awake, no one is as awake as me..."
The voice continued to speak words, while Joe struggled to his feet. He limped through the ready-made food, and caught a glimpse of something orange. He followed, he couldn't let him get away with the gauntlet. His archenemy used the shelves to hide: clever, but cowardly. Joe yells out: "I can't let you use that gauntlet, no person should have that much power!" His enemy, who was talking about something completely unrelated now, interrupted himself: "Oh, Joe. Didn't they ever tell you how Kiwi gets their price cuts?" It couldn't be possible, was it Kiwi who had the gauntlet? He had to keep looking, he couldn't let the orange get away. "You see, it's always annoyed me, Joe. I've always been the best at everything, from winning, to being awake. But price? I've never been able to keep a low fixed price, Joe. Until today, Joe."
After a lot of running, Joe realizes that the enemy is too fast. The orange is the best at being fast, at least he says so himself. Joe slid out of the shelves, and was just about to charge his Biden Blast, before he saw that the orange had used his tariff powers to build a wall between north and south Kiwi. Joe activated the ice cream around him and sent a wave of Henning Olsen against the wall.
It exploded inward towards the orange, who cried out in pain.
"I'll tax you like the McDonald's Island! 200% in tax!"
Joe felt the power of oblivion building in his body, and shouted back "But there there’s only" he sent out a beam of Biden Blast "PENGUIIIIIIIIIIIIIIIINNNSSS!!"
The gauntlet flew out of Joe's nemesis' hand, landing with a metallic thud. The orange was cut into boats, which Joe easily picked up and put in his mittens. He turned to get the gauntlet, but saw that it was nowhere to be seen. The Kiwi employees must have taken it before he could get hold of it.
Joe suddenly realised that he was very sleepy, and fell asleep to the sound of sirens.
A week later, the orange boats have received a restraining order from the Kiwi nation, and Joe had finally tasted the ice cream he actually went to the store to taste.
He looked up at the wall when he went out, and quickly looked away again when he saw an advertisement for Kiwi's latest price cut.